Ghosthunting eller Paranormale undersøkelser?

 

Du har kanskje hørt om oss, mennesker som oppsøker mørke - forlatte steder...

Men hva er egentlig en ghosthunter ellerParanormal etterforsker?

I denne artikkelen får du svaret.


Ghosthunting og paranormale undersøkelser kan dateres tilbake til slutten av 1800 tallet, med organisasjoner som Society for Psychical Research (SPR).

Denne organisasjonen ble stiftet i 1882, i Storbritannia.

Ideen ble formet under en diskusjon mellom journalist Edmund Rogers og fysikeren William F. Barrett, høsten 1881.

GHOSTHUNTING

Dette førte til en konferanse den 5 og 6 Januar 1882, i hovedkvarteret til the British National Associations of Spiritualists (BNAS) – som utførte eksperimentelle seanser og mediumskap undersøkelser.

Under denne konferansen ble foreningen foreslått stiftet, den ble formelt konstituert den 20 Februar 1882, med filosofen Henry Sidgwick som første president.

Hensikten med foreningen var å kunne nærme seg ulike problemstillinger, uten fordommer eller forhåndsdømming av noe slag. De ønsket å forstå hendelser eller evner knyttet opp til hva som kunne kalles synskhet og paranormale fenomener. De studerte fenomener som hypnose, dissosiasjon, tankeoverføring. Reichenbach fenomener, gjenferd og hjemsøkte hus.

Den synske etterforskeren Harry Price publiserte sin bok – Confessions of  a Ghosthunter, i 1936.

 

Ghosthunting ble for alvor populært på 2000 tallet, mye takket være tv programmer

som  - Most Haunted, Ghost Hunters og Ghost adventures.

I samme tidsperiode dukket det første Ghosthunting utstyret opp,

som EMF målere, infrarøde bevegelsessensorer og andre apparater som ble solgt som såkalte «Ghost detectors»

Ghosthunting er idag populært over hele verden og det dukker stadig opp nye såkalte Ghost teams. Et team er bygd opp av to eller flere personer, som regel med hver sine roller og arbeidsoppgaver.

Etterhvert har termen Paranormal etterforsker blitt mer standard å bruke, istedenfor Ghosthunter.

Dette er nok mye grunnet almennhetens skepsis og ønsket om å bli tatt seriøst.


En paranormal etterforsker er en person som kan være åpen for det paranormale ved å tro på det åndelige eller ved å være en skeptiker.

Hovedpoenget går ut på å finne bevis på eller fravær av det, i såkalte Paranormale saker.



















Det finnes flere fremgangsmåter for å gjøre en paranormal etterforskning og disse varierer iforhold til de forskjellige teamene.

Vanligvis er dette relativt vanlige mennesker, med en nøytral tro på det paranormale.

Noen har god teknisk forståelse, noe som er essensielt om man skal bedrive paranormale undersøkelser.

Noen har også klarsynte etterforskere, som har en sterk tro på det åndelige og som bruker sine ekstra sanser for å stadfeste paranormal aktivitet.

Noen har skeptikere, som utelukkende går inn for å utelukke paranormal aktivitet.

De fleste teamene har en blanding av disse, hvor hver etterforsker ofte får en tradisjonell rolle.

Ledende Paranormal etterforsker – Den som tar endelige avgjørelser og som delegerer oppgaver.

Paranormal etterforsker – De som er endel av teamet og gjør forskjellige oppgaver etter hva de har erfaring, interesse og talent for.


I mange team er det også vanlige å ga diverse nøkkelroller som f.eks:

Tekniker – En som kan holde styr på utstyret, med teknisk forståelse

Fotograf/Video -  En som har ansvaret for fotografering og filming.

Klipper -  En som går igjennom film materiell og som isolerer ut eventuelle bevis etter en etterforskning.

Klarsynt – En som er ekstra sensitiv og intuitiv, som fanger opp energier, eller såkalte ånder eller spøkelser. Dette kan også være en person som er i stand til å rense stedet for energier, slik at eventuelle paranormale fenomener opphører.

HMS ansvarlig – en som har ansvaret for alles sikkerhet under en etterforskning.

 

I verden har vi generelt problemer med å bli tatt seriøst og dette er det flere grunner til.

Når ghosthunting ble populært på 2000 tallet, var det mange som fikk for seg at dette var noe de kunne leke seg med, for moro skyld.

Dermed ble det etterhvert mange tilfeller av innbrudd og hærverk.

Flere som dannet såkalte ghosthunting teams satte seg aldri inn i hva dette i realiteten gikk ut på.

Vi fikk flere skadde – etter fallulykker o.l.

I Norge har vi per idag ingen norm på ghosthunting og hvem som helst kan i teorien danne et Ghosthunting team.

Vi er flere grupper idag som ønsker å sette en felles standard og et «regelverk» for ghosthunting.

Om dette lar seg gjøre er per idag uvisst, da det krever et bredt samarbeid mellom de diverse teamene i Norge.

De fleste aktive teamene er lokalisert på Østlandet, men vi har også noen operative grupper spredt rundt om i landet. Teamene i Norge opererer hovedsakelig i Norge, Sverige og Danmark.

 

En felles lov – Hva vil den omfatte?

Vi som driver seriøst med ghosthunting eller paranormale undersøkelser idag, ønsker oss ting som:

Et krav om å følge Norsk lov, dvs – man kan ikke bryte seg inn eller oppholde seg på områder som man ikke har tillatelse til.

Man må behandle oppdragsgivere og plasser med respekt.

Man må alltid ha publiseringstillatelse for bevismateriale.

Man må følge taushetsplikten.

Vi oppfordrer altså alle til å følge Norske lover og til å ha normal folkeskikk.

Vi er kontinuerlig på jakt etter å rekruttere såkalte «løse kanoner» og vise disse menneskene en tryggere og mer organisert form for ghosthunting.

En ghosthunter er ikke en person som oppsøker plasser ulovlig for spenning. Men en som har en genuin interesse av å finne forklaringer på paranormale fenomener.

Vi ønsker også å finne en standard på hvordan man går frem under en etterforskning, opplæring i forhold til utstyr og tolkning av bevismateriale.

 

«True ghosthunting»

Spesielt i Storbritannina er det fokus på såkalt true ghosthunting.

Dette går ut på at man skal gi noe tilbake. Hovedmålet er ikke bare å bevise paranormale fenomener, men også å fjerne disse fenomenene – hvorvidt dette er mulig.

Man skal også bidra til en økt forståelse i almennheten og kontinuerlig arbeide for å fjerne frykt hos enkelmennesket.



SKRIBENT: JANE